23. april 2026 - dag 51

Det ble en veldig spennende dag for gjengen.

På morgen begynte vi å tilpasse rutinen en smule. Først går alle 4 ut i hagen for å gjøre det de må. Så fikk de litt mat i matskålene, men måtte lete etter resten på verandaen og i hagen. Det synes de var kjempespennende! Etter litt leking var de fleste klar for en liten lur - men Alsen synes ikke at det var en god idé. Så fikk han sele med bånd på og ble med på sin første "nesten-alene-tur" med meg og Fenja. Vi gikk et lite stykke ned bakken og kikket litt på gjessene. Lille tassen var kjempefornøyd med seg selv når vi kom hjem igjen og da var han klar for å sove litt.

Neste matservering ble en ny utfordring med litt mat i skålene igjen og så slikkematter. Kjempepopulare! Og så gøy å bære rundt etterpå! Det ble mer lek, prøve seg litt med Fritz (han har aldri tatt ut klørne og nå er han med på å oppdra valp 4 til 7. Men han strammer alle opp med myke labber). Så er det flere lur og et måltid til før vi la ut på tur.

I dag kjørte vi 35 km én vei til skytterbanen for å høre på hagleskudd. Mamma Fenja var med i bilen. Gjengen var godt uthvilt når vi la ut og det hørtes tydelig - to valper var misfornøyd med mine planer om bilkjøring og var ikke redd for å si ifra høylytt. Og jeg vet hvem det var, men skal ikke sladre. :-)

Etter noen kilometer roet de seg ned. Gjengen er glad i å kjøre bil dvs. de løper straks til bilen og er ivrige til å bli løftet inn i bilburet. Men det skal sies at de er vant til å være bare en kort tid i bilen og så skjer det noe kjempespennende. Så de har nok allerede en liten forventningsholdning som i dag ikke ble innfridd med én gang.

Ved skytterbanen parkerte vi et lite stykke unna og hørte på skuddene mens hele gjengen satt trygg i bilen sammen med Fenja. De kunne ikke bryd seg mindre om skuddene, men ville bare ut og utforske området. Siden jeg var alene med gjengen denne gangen, tok jeg ut én og én og gikk en bitteliten tur med hver av de. Alsen tok det ganske på strak arm, men han hadde jo vært på tur uten søsken tidligere på dagen. Hagleskudd interesserte han ikke. Anya og Vilde synes det var snedig å være uten søskenflokken rundt seg. Så de var mer limt til beina mine og søkte etter søskene, men hagleskudd ... det er noe for nybegynnere, synes jentene. Siste mann ute var Aavald og han er den eneste av gjengen som faktisk la tydelig merke til skuddene. Han var ikke redd, men nysgjerrig og obs på hva og hvor det smalt.

Tilbake i bilen var gjengen trøtt nå og sov hele veien hjem. Hjemme fikk de mer mat og sov igjen.