14. mars 2026 - dag 11

I valpekassa hjemme hos oss har vi en kunstig varmekilde (infrarød varmematte), for å ivareta valpenes manglende termoregulasjon når Fenja tar seg en tur ut av kassa. Men varmematten dekker bare ca. 1/4-del av valpekassa og er bare stilt inn på litt lunk (20%). Så lærer valpene våre å finne seg et varmt sted via egeninnsats, selv om mor tar seg en tur ut. Noen av valpene ligger fortsatt i haug også på vamematta.

I dag fikk jeg mail med "tommel opp" fra Elfie Herrenbrück som er forfatteren av en veldig fin og informativ artikkel om bruk av varmelampe i hundeavl. Jeg har fått lov til å oversette artikkelen til norsk og publisere den her på nettsiden:

Varmelampe – nei, takk!

Varmelampa! På en eller annen måte har den alltid vært der: Vamelampa over valpekassa.

Og siden den alltid her vært der, fortsetter man å bruke den.

Denne levningen fra en tid da valper ble oppdratt i uoppvarmede rom/fjøs anbefales fortsatt i dag, om det gir mening eller ikke. Og derfor dukker den stadig opp igjen i valpeoppdrett.

Men er denne kunstige varmen virkelig nødvendig, eller er den til og med skadelig?

Vel, det første argumentet mot denne varmen er: Valpene tørker ut for mye.

Men andre, svært viktige argumenter, taler også klart mot denne type kunstig genererte varmen i valpekassa.

Fordi en varmelampe som henger over valpekassa genererer en jevn varme og forhindrer på denne måten de naturlige utfordringene, som den voksende organismen (= valpene) har med å gradvis utvikle sine egne termoregulatorer.

Enkelt sagt hindres organismen i å generere og regulere sin egen varme. Enhver som noen gang har sett bilder av ei pesende tispe, som forståelig nok nekter å forlate valpene i kassa, selv om hun oppfatter varmen som tortur for seg selv. Alle som har opplevd et slik syn kommer sikkert til å avvise slik ekstra varme under valpeoppdrett.

En kunstig varmekilde kan imidlertid ikke på noen måte erstatte den naturlige varmen fra flokken i valpekassa og dens sosiale effekt, om det er å ligge i haug med kullsøskene (se bildet) eller gjennom den passende, presist differensierte varmen fra tispa.

Valper som vokser opp under slike forhold lærer heller ikke å søke varme i valpekassa, enten hos kullsøsken eller tispa, og blir ikke utsatt for det resulterende "tidlige stresset" som de lærer å takle.

Stress og den påfølgende reaksjonen på det er imidlertid viktig for å aktivt kunne respondere på ulike utfordringer senere i livet med riktig handling.

Disse viktige mekanismene må fremmes tidlig! Valper i denne alderen har allerede den nødvendige lukte- og berøringssansen, og disse kan (og faktisk må) brukes på riktig måte i henhold til deres utviklingsbehov. Selv om valpene fortsatt er blinde og døve i denne alderen, kan de takle slike enorme anstrengelser og oppgaver. Takk til naturen! Så oppdretterens ansvar er å fremme utviklingen gjennom naturlige forhold, ikke hindre den.

Valper som vokser opp med en kunstig varmekilde og i tillegg får lett tilgjengelig kunstig fôring (som foring med tåteflaske el.), vil selvfølgelig vokse voldsomt og trives til de grader. Dette er fordi mangelen på innsats involvert i fôring/varmeproduksjon fører til energibesparelser, som organismen deretter enkelt kan omsette til raskere vekst. Og oppdretteren føler seg rettferdiggjort for sine handlinger!

Slike avlsmetoder er ikke ønskelige!

Disse og andre former for menneskelig overbeskyttelse fører snarere til begrensninger i organismens evne til å tilpasse seg livets mangfoldige krav. Dette har vidtrekkende implikasjoner, spesielt for kroppens og sansenes felles utvikling, og dermed også for læring og atferd. Ved å gjøre en forskjell gjennom egne handlinger, fremmer valpene kontinuerlig motivasjonen for å håndtere livet positivt (Berlowitz, Weidt).

Konklusjon: Valper som vokser opp med kunstig varme eller får tilleggsfôr for tidlig, lærer ikke viktigheten av suksess gjennom innsats, en avgjørende erfaring for deres videre utvikling. Mens grunnlaget for en hunds motstandskraft legges prenatalt (som vi nå vet fra det nye vitenskapelige feltet epigenetikk), er de tidlige stadiene i en hunds liv avgjørende for dens senere utvikling! Mange såkalte "temperamentsdefekter" hos hunder skyldes feilaktig overpleie fra oppdretteren, noe som hindrer tispa i den naturlige omsorgen for avkommene sine.

Kilde: E. Herrenbrück, https://e-herrenbrueck.jimdofree.com/2018/08/01/rotlichtlampe-nein-danke/

PS: I dag har vi byttet halsbånd til en størrelse større. For enklere å se forskjell mellom Aavald og Vilde, har Aavald nå fått et orange halsbånd.