10. mars 2026 - dag 7
Jeg hører på en tysk podcast om dagen og tenkte å dele et kort referat fra en av episodene i dag. Podcast er fra en hundetrener som har en hundeskole som heter oversatt: Familiejakthund. Hun snakker mye om trening, men også om jakthund som familiehund etc. - veldig spennende!
De fleste som jeg har pratet med, både som oppdretter, men også som valpeformidler, har blitt spurt om en god del forskjellige ting, bl.a. deres tanker rundt mentalstimulering av en fremtidig familie- og jakthund. Hvorfor setter vi så utrolig mye trykk på akkurat dette?
Jakthunder har en utrolig høy innere motivasjon for jakt, dsv. for å bevege seg og å bruke nesa si - for å si det veldig pragmatisk og i hundespråk: de ønsker å være på fest. Så både mosjon og mentalstimuli skal ha som mål at hunden ikke kjeder seg i hjel. Når en hund ikke kan følge til en vis grad hva genetikken hans har programmert den til å gjøre, så resulterer det i mye stress med all sine mulige symptomer (uro, reaktivitet, aggresjon, autoaggresjon og mye mer). Oberstimulerte hunder kan på lik måte får stress med akkurat samme symptomene.
Så, hva mener vi med fornunftig arbeid for en jakthund? I første omgang betyr det at eier og hund tilbringer tid sammen og har det gøy sammen samtidig at man utfordrer hunden sin med relevante oppgaver for sin genetisk kode. En jakthund er et arbeidsdyr og den ønsker og trenger å jobbe! Hunden trenger å bruke ferdighetene sine (vi kan kalle det "talentene sine") som har blitt avlet frem over mange generasjoner. Det betyr vi som hundeeiere er nødt til å tilby hundene våre relevante, tilpassete, utfordrene oppgaver (som f.eks. dummy-trening, spor og mye, mye mer) for å dekke behovene til våre hunder. På denne måten kan hundene oppleve en slags "jakt" hele året rundt sammen med eieren sin, dvs. den tilfredsstiller behov som er genetisk programmert. Så får vi som resultat fornøyde hunder. Og en fornøyd hund => er en mer avslapped hund => er enklere å oppdra og å trene => er en mye bedre familiehund.
En fordel er også at hunden og jeg, vi blir bedre kjent med hverandre. Via å løse problemstillinger sammen blir man enda bedre kjent med hverandre og knytter enda sterkere bånd til hverandre. Med hjelp av et slik samarbeid kan man også pusse på frustrasjonstolerans og impulskontroll. Hvis hunden klarer å ta seg sammen og holde ut noe impulser, så kan man løse opp på en positiv måte. Man kan løse og trener bevist på konflikter.
Hvilke type arbeid? Jeg er enig med hun i podcasten at jakthunder burde arbeide med jaktrelevante grener. En jakthund har ikke blitt avlet frem til å vise koordinative ferdigheter, men den har blitt avlet på å bruke nesa si. Man kan fint går Agility med en Vizsla, men det genetiske programmet i våre hunder sier fortsatt mye mer "jakt" enn koordinasjon. Selv om mange hunder presterer i andre grener, burde de også har noe relevant arbeid for den programmerte jobben sin/instinket sitt. Det er også viktig at arbeidet til hunden vår er tilpasset alderen, men også at den er utfordrende nok. For eksempel er for de allerfleste jakthunder "godbit-søk" ikke en utfordring. Nesa er så pass godt utviklet at det er ikke noe problem for hundene våre å finne godbiter. I tillegg er det ikke en oppgave som hunden løser sammen med eieren sin. Hunden har suksess, men uten samarbeid. Spesielt med våre fuglehunder er samarbeid et viktig tema for en suksessfull jaktopplevelse, men også for å få en trygg og lydig hund i hverdagen.
Hvor mye arbeid gir mening? Jeg tenker det må være tilpasset alderen til hunden og utdanningsnivå. Dere må ha en vis plan hva dere skal gjøre og hvilke mål dere ønsker å oppnå.